Skip to content

Widerøe

Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent Avisa Nordland

– NULL UTSLIPP FRA FLY INNEN ÅR 2030

Widerøe Flyveselskap AS er på en reise de foreløpig ikke vet hvor ender. Men målet er klart: null klimautslipp fra selskapets minste fly innen år 2030.

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

Administrerende direktør Stein Nilsen står i hangaren til Widerøe Flyveselskap AS på Langstranda i Bodø. Rundt ham står fly som nærmer seg pensjonsalderen. 

– Vi har fått godkjent å forlenge levetiden på flyene fra 80.000 til 120.000 landinger. Vi klarer å holde dagens flåte til rundt år 2030, men flere av flyene har passert 100.000 landinger. Det finnes ingen arvtager. Flyene produseres ikke lenger, sier han.  

Det krever nytenkning. Som et ledd i Bodø/Glimts prosjekt «Gi ALT for en bærekraftig fremtid», er Widerøe kamppartner til Bodø/Glimts kamp hjemme på Aspmyra søndag 15. september.

Widerøe har valgt FNs bærekraftmål nummer 9; «Innovasjon og infrastruktur».

Jakter nye flytyper

Tidligere i år inngikk Widerøe et samarbeid med Rolls-Royce om utviklingen av en utslippsfri og lønnsom luftfart. Rolls-Royce er verdens nest største produsent av flymotorer. 


LUFTFART I ENDRING

  • Widerøes tre nyeste fly; E190-E2 har redusert utslippene i forhold til forrige generasjon fly.
  • NoX ned 50 prosent.
  • Co2 ned 17/18 prosent.

Prosjektet har fram til nå kommet så langt som til tegnebordet.

– Vi blir litt ettertenksomme når vi ser på luftfarten rundt oss – og vi har vanskelig for å se hvordan vi kan investere videre i en teknologi som verken er bærekraftig eller miljøvennlig. Vi har de siste to – tre årene derfor jobbet med hvordan være med å utvikle nullutslippsfly, forteller Nilsen. 

Målet er at Widerøe skal kunne teste en ny flytype rundt år 2025. For så å starte innfasingen av en ny flytype i årene 2027 til 2030.

18DAG_05-05-Widerøe-17
Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent Avisa Nordland

Økt frekvens og billigere billetter

Muligheten ligger i at de minste flyene på de korteste strekningene på kortbanenettet flyr med null utslipp.

Vi vet hva vi vil, men vi vet foreløpig ikke hvordan vi skal få det til

— Stein Nilsen, administrerende direktør

– Flybransjen er nødt til å senke utslippene. Det vil være vanskelig å gjøre noe med de største flyene. Dersom bransjen skal senke sine totale utslipp er det enklest å få dette til på de minste flyene som flyr de korteste flystrekningene.  Hvis vi kan nå nullutslipp på de minste flyene er det bransjens beste sjanse for å fortsette inn i framtiden med et like godt flytilbud som nå, sier Nilsen.

Ikke bare et like godt. 

Den dagen Widerøe setter i drift fly med null utslipp, er Nilsen sikker på at frekvensen går opp – og prisene ned.

Ønsker å være tidlig ute med ny teknologi i Norge

De største utfordringene er vekt, landing og rekkevidde.

Administrerende direktør Stein Nilsen foran hovedkontoret i Bodø. Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent i Avisa Nordland
Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent Avisa Nordland

Får vi til dette blir luftfart den klimavennlige løsningen på dagens transportutfordringer

— Stein Nilsen, administrerende direktør

 – Vi er ganske sikre på at vi vil se fly med elektrisk motor, men batteriene må lagre mye mer energi enn i dag hvis de skal kunne brukes i fly. Produktet kommer sannsynligvis først som hybridfly, som er lavutslipp. Vi vil lenger. Vi ønsker å finne en løsning som gir null klimautslipp på kortbanenettet. Dette vil gjøre luftfart til den mest miljøvennlige kollektivtrafikken på mellomlange strekninger, sier han.

Kortbanenettet i Norge er perfekt for testing av en ny type nullutslippsfly.

– Norge er spesielt. Ingen andre steder i verden har så mange små fly og korte strekninger. Rundt 75 prosent av alle flyvninger på kortbanenettet er under 300 kilometer. Dette gjør nettverket til et perfekt område for ny teknolog, sier Nilsen.


FNS BÆREKRAFTMÅL NUMMER 9

  • Innovasjon og infrastruktur
  • «Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon»
  • Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling.
  • Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere.Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud.
  • Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.